For studenter ved Entreprenørskolen er dette en helt unik mulighet. Mens de fleste søker seg inn gjennom en intervjurunde, er ES-studenter garantert plass som en del av studieprogrammet. Gründerskolen deler deltakerne inn i to spor: interns, som jobber i startups i Boston, og researchers, som videreutvikler sine egne oppstartsbedrifter. Som ES-studenter tilhører vi sistnevnte gruppe, og får bruke hele sommeren på å utvikle våre egne selskaper. 

Hva lærer man på Business School i et av verdens største innovasjonsøkosystemer? 

Gjennom emnet Business Planning jobbet vi direkte med våre egne startups. Undervisningen var tett knyttet til utfordringer vi selv møter som gründere, og mye av det vi lærte kunne derfor tas rett tilbake til teamene våre. En sentral del av undervisningen var casebasert læring. Hver uke analyserte vi virkelige startup-caser, ofte selskaper fra Boston og innovasjonsmiljøet rundt oss. Noen hadde lykkes, andre ikke. Vi diskuterte valgene gründerne hadde tatt, hva som fungerte, hva som gikk galt, og hva vi selv ville gjort annerledes. Det var utrolig interessant å få lære av ekte selskaper og utfordringer, fremfor bare å lese teori om hvordan ting burde gjøres. 

Vi fikk også prøve oss på flere praktiske øvelser i timene. En av dem handlet om forhandling, hvor klassen ble delt i to sider som fikk ulik informasjon og ulike interesser før vi skulle prøve å forhandle oss frem til en avtale. Dette skilte seg overraskende mye fra forhandlingstimene vi hadde hatt på Entreprenørskolen hjemme i Norge. Forskjeller i blant annet kontrakter, ansvar og forholdet til søksmål gjorde at vi måtte tenke på en helt annen måte rundt risiko og hvilke kompromisser vi var villige til å inngå. Det var en interessant påminnelse om hvor mye spillereglene kan endre seg når man tar steget inn i et nytt marked. 

Kanskje den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra Business Planning er at den opprinnelige idéen sjelden er den som til slutt lykkes. Som gründer må man være villig til å pivotere. Ikke fordi idéen er dårlig, men fordi man gradvis lærer mer om markedet, kundene og hvor den største verdien faktisk ligger. 

Å sitte på den andre siden av bordet 

Et annet høydepunkt var emnet Due Diligence. Her ble ES-studenter satt sammen med interns fra blant annet UiO, NHH og andre universiteter, og fikk rollen som investorer. Sammen analyserte vi seks startups fra Boston og vurderte hvilke vi ville investert i – og hvorfor. Det var en uvant, men utrolig verdifull øvelse. Som gründere er vi vant til å pitche vår egen idé. Her måtte vi i stedet stille de kritiske spørsmålene selv: Er konkurransefortrinnet sterkt nok? Har teamet de riktige forutsetningene for å lykkes? 

Entreprenørskap også utenfor klasserommet 

Undervisningen var bare én del av opplegget. BU hadde også samlet en gruppe mentorer med ulik erfaring fra blant annet gründerskap, investering og næringsliv. Annenhver uke møtte vi dem for å diskutere hva teamene jobbet med og hvilke utfordringer vi sto i. De fulgte oss gjennom hele sommeren, delte egne erfaringer og åpnet også nettverket sitt dersom de kjente noen det kunne være relevant for oss å snakke med. 

En av mentorene våre, som selv er engleinvestor, sa noe som virkelig festet seg: En vanlig feil gründere gjør når de skal hente kapital, er at de glemmer å se selskapet fra investorens perspektiv. Etter å selv ha sittet på investorsiden gjennom Due Diligence, var det et perspektiv som traff ekstra godt. 

Når vi ikke var i forelesning eller mentorsamtaler, tilbrakte vi mye av tiden på Innovate@BU, Boston Universitys eget innovasjonsmiljø. Her satt ES-studentene sammen i et åpent kontorlandskap og jobbet med startupene våre. Ofte tok vi med oss det vi hadde lært i forelesning og kjørte egne workshops i teamene etterpå, hvor vi diskuterte hvordan det kunne brukes i vår egen forretning. Flere av foreleserne våre hadde også kontor der, så terskelen var lav for å stikke innom, stille spørsmål eller sparre om noe vi jobbet med. 

Samtidig ble vi oppfordret til å bli kjent med Bostons gründermiljø utenfor BU. Flere av oss deltok derfor på arrangementer som Venture Café, She Builds Boston og Pitch Lift, hvor vi møtte både gründere, investorer og andre som jobbet i innovasjonsmiljøet. Det gjorde nettverksbygging til en naturlig del av oppholdet, og ga oss muligheten til å bli kjent med miljøet utenfor universitetet også. 

Mer enn bare et studieopphold 

Boston er kjent som en av verdens sterkeste universitets- og innovasjonsbyer. Å få tilbringe ti uker midt i dette økosystemet ga oss et internasjonalt perspektiv på entreprenørskap som er vanskelig å få hjemmefra. 

Vi trente på pitching, fikk kontinuerlige tilbakemeldinger fra mentorer og professorene ved BU, bygget et internasjonalt nettverk og lærte hvordan amerikanske gründere og investorer tenker rundt vekst og skalering. Samtidig fikk vi oppleve byen utenfor klasserommet – med historiske omgivelser, helgeturer til New York, Cape Cod, Martha's Vineyard og Newport, og ikke minst fotball-VM, hvor flere av oss fikk oppleve kamper på Gillette Stadium. 

‍

^{Denne saken er skrevet i kommersielt samarbeid med Solan Linjeforening - linjeforeningen ved NTNU Entreprenørskolen. En vinn-vinn for begge to. Sammen løfter vi Teknologihovedstaden!}

‍