For to år siden holdt to oppdiktede referanser på å koste oss studieplassene våre. Denne uken lanserte vi verktøyet vi bygde på grunn av det, for alle studenter i hele verden.
Sikre deg billett til "Bridging the Gap"
For to år siden holdt to oppdiktede referanser på å koste oss studieplassene våre. Denne uken lanserte vi verktøyet vi bygde på grunn av det, for alle studenter i hele verden.
Skriptr er en KI plattform bygget spesifikt for akademisk arbeid. Vi hjelper studenter med å skrive bedre akademiske oppgaver uten å overlate tenkningen til KI: du tar valgene, arbeider sammen med KI-en, og hver påstand er alltid sporbar til en kilde du selv har valgt. Reisen startet i Trondheim ved NTNUs Entreprenørskole. Nå går vi globalt.
Vi leverte en semesteroppgave med to kilder som ikke fantes. Vi hadde brukt KI til å hjelpe oss med å strukturere bibliografien vår. Vi stolte på det vi fikk tilbake, og de to oppdiktede referansene gikk ubemerket inn, plassert side om side med et titalls ekte kilder, helt til professorene våre oppdaget dem. For en student er ikke det bare pinlig. Det er noe man kan bli utvist for.
Vi innrømmet det samme dag og sa rett ut at vi burde ha sjekket kildene. Vi fikk en dårlig karakter, så vidt bestått, og dermed var saken ute av verden. Det var vårt slurv, og ingen andres.
Men da vi begynte å lete etter hva vi burde ha gjort i stedet, var det lite å finne. Utdanningssektoren prøver fortsatt å finne ut hvordan den skal håndtere fremveksten av KI, og teknologien har beveget seg raskere enn noen har rukket å svare. I mellomtiden flytter ikke innleveringsfristen seg.
Var det bare oss som hadde vært slurvete, eller var dette noe de fleste opplevde? Vi bestemte oss for å finne ut av det. Vi intervjuet førsteårsstudenter, sendte ut en stor spørreundersøkelse, og fikk løpende tilbakemeldinger fra hundrevis av beta-brukere. Vi var langt fra alene. Studentenes største frykt er ikke en dårlig karakter. Det er å bli anklaget for juks, og tre av fire nevnte nettopp det. Bare rundt én av sju ønsket seg en KI som faktisk ville skrive oppgaven for dem.
Det opplagte svaret var å slutte og bruke KI. Vi gjorde ikke det, og arbeidet fremover ble genuint bedre av det: vi fikk gjennomgått mer pensum enn vi ville klart alene, og forsto mer av det. Problemet var at ingen av disse verktøyene var laget for akademisk arbeid. De er bygget for å gi deg et svar. At brukeren skal ta del i selve prosessen, sjekkingen og avgjørelsene, og kunne ta eierskapet til det som blir produsert, var aldri en del av arbeidsflyten.
Så vi begynte å bygge. Ikke noe produkt ennå, bare strukturert verifisering og gode vaner, og en arbeidsmåte som gjorde at vi kunne stole på det vi leverte. Da vi et år senere skulle skrive masteroppgaven vår, hadde det fått et navn: SKRIPTR, og masteroppgavene våre ble testprosjekter. Hvert eneste gap i verktøyet ble et problem vi selv støtte på underveis. Vi oppdaget dem, erfarte dem, og vi løste dem.
Det vokste stadig større enn det vi hadde bygget det for. Vi hadde bygget det for å holde oss ærlige; det endte med å gjøre oss bedre. Bedre til å finne frem i pensum, bedre til å diskutere med det, til å finne ut hva vi faktisk mente før vi skrev noe som helst ned. Så presset vi det videre til vi forsto hvordan man bruker det riktig i akademisk arbeid. Det var det som gjorde forskjellen: ikke AI-en alene, men det å vite hvordan man jobber med den. Vi hadde funnet ut hvordan man bruker AI godt, og vi ville at alle andre skulle kunne det samme. Det er nøyaktig derfor vi bygger Skriptr.
Det endret også hva vi mente problemet egentlig var. Ingen student burde måtte velge mellom å levere sitt beste arbeid og å kunne bevise at det er deres eget, men det er nettopp valget alle står overfor i dag. Noen studenter har funnet ut hvordan de bruker disse verktøyene riktig: de leser mer enn de ellers ville gjort, og argumenterer bedre for det. Andre avviser verktøyene helt og faller litt mere av for hvert semester. De fleste befinner seg et sted midt imellom: de bruker AI litt, men aldri nok til å få noe særlig ut av det, og er aldri helt sikre på om de burde bruke det i det hele tatt. Ikke fordi de ikke kan. Men på grunn av usikkerheten. Det er dem vi bygger Skriptr for.
Vi kunne ha nøyd oss med å sette en chatbot bak et pent grensesnitt. I stedet startet vi med hvor AI-en henter materialet sitt fra, for alt annet avhenger av det. Den kan bare jobbe ut fra det du gir den. Ingenting den refererer til, kommer fra et annet sted. Den ene avgjørelsen er det som gjør resten mulig: alt du leser til et emne, ligger på ett sted, og AI-en jobber ut fra det, hele semesteret. Den spør hva du mener før man skriver noe som helst. Den viser deg hvor to av kildene dine er uenige. Den argumenterer mot deg mens det fortsatt er tid til å rette opp i det. Og hver eneste påstand den kommer med, peker tilbake til en side du kan åpne.
Akademia kommer til å se svært annerledes ut om noen få år. Spørsmålet er om studentene kommer ut av det mer kompetente enn da de gikk inn, eller mindre, og det som bygges nå, avgjør utfallet.
Det er veddemålet: ikke at AI kun gjør studenter raskere og latere, men at det faktisk kan gjøre dem bedre, hvis noen bygger for det. Skriptr er bygget for å øke nivået på hva du kan få til, ikke gjøre det for deg. Det veddemålet er nå live. Vi lanserte Skriptr 17. august, rett starten av nytt semester. Hundrevis av studenter allerede signet opp. Tallene fortsetter å vokse.
Vi starter på hjemmebane, med studenter i Trondheim og Oslo, men plattformen er åpen for alle, hvor som helst, fra dag én. Dette semesteret tar vi det videre: fra Norge til Danmark, så Sverige, så Tyskland og England. Momentet vi bygger i løpet av disse månedene, er det vi tar med oss inn i neste investeringsrunde, og grunnlaget for å skalere videre til USA.
Er du student? Plattformen er åpen nå: kom og prøv.
Visste du at Trondheim har et gratis, engelsk kulturmagasin som deles ut i hele byen? Tidligere har enkeltvise utgaver hatt teknologifokus, men i år vil hver eneste utgave ha minst 7 sider teknologirelatert innhold - som seg hør og bør i en teknologihovedstad! Dette er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Trondheim Tech Port og The List.
