Elektrifiseringen av Norge og Europa går raskere enn utbyggingen av strømnettet. Under Innovasjonsfrokosten «Beyond the Red Zone» møttes energiselskaper, teknologimiljøer, forskere og offentlige aktører på DIGS for å diskutere hvordan vi kan få mer ut av nettet vi allerede har.
Det var godt oppmøte da Trondheim kommune og det europeiske COPPER-prosjektet inviterte sammen med Trondheim Tech Port til Innovasjonsfrokost om en av de store flaskehalsene i det grønne skiftet.
Europa skal elektrifiseres i høyt tempo. Utfordringen er gamle strømnett med begrenset kapasitet. Konsekvensen er at bedrifter og nye etableringer kan bli stående i kø for å få tilgang til strøm.
– Vi trenger smarte løsninger nå.
-Sindre Nilsskog, utvalgsleder Miljø, Næring, Samferdsel
– Vi trenger smarte løsninger nå, var budskapet fra Sindre Nilsskog i Trondheim kommune i åpningen.
Han understreket at verdensledende forskning ikke er nok. Skal den skape endring, må teknologi utvikles, testes og tas ut i markedet.
Et gjennomgående tema var at løsningen ikke bare kan være å bygge mer strømnett.
Charles Esser fra den europeiske organisasjonen for nettselskaper, E.DSO, pekte på behovet for å kombinere nettutbygging med smartere utnyttelse av eksisterende kapasitet og større fleksibilitet i energisystemet.
Det kan blant annet handle om batterilagring, å flytte strømforbruk til tidspunkter med bedre kapasitet og å koordinere lokal produksjon og forbruk.
Audhild Kvam fra Tensio viste til raskt økende etterspørsel etter strøm, blant annet som følge av digitalisering, datasentre og elektrifisering. Når tilgangen til kraft påvirker hvor og hvor raskt nye virksomheter kan etablere seg, blir strømnettet også en viktig del av næringsutviklingen.
Men nettselskapene kan ikke løse utfordringen alene. Kommuner, energiselskaper, forskningsmiljøer og teknologibedrifter må samarbeide om både planlegging og nye løsninger, og her er miljøene i Trøndelag gode allerede.
Dermed dreide mye av diskusjonen seg over på et annet spørsmål: Hvis teknologien finnes, hva hindrer oss i å ta den i bruk?
Reguleringer og økonomiske insentiver ble trukket fram som en viktig del av svaret. Blant løsningene som ble diskutert var regulatoriske sandkasser, hvor nye teknologier og modeller kan prøves ut i praksis før erfaringene eventuelt brukes til å utvikle regelverket.
Også måten vi gjennomfører pilotprosjekter på ble utfordret. Sam Goodall fra Cambridge Cleantech & Climate Tech Supercluster pekte på tilgang til reelle testarenaer som en flaskehals for ny klimateknologi. Samtidig må pilotene være del av en større plan dersom løsningene faktisk skal kunne skaleres.
Budskapet fra diskusjonene var tydelig: Energisystemet er for komplekst til at én teknologi eller én aktør kan løse utfordringene alene. Vi må samle aktørene rundt felles problemer, teste løsningene og samarbeide over tid.
Her kan Trondheim ha et godt utgangspunkt.
Byen har sterke forskningsmiljøer, teknologiselskaper, energiselskaper og en kommune som arbeider aktivt med energiomstilling. Gjennom COPPER og samarbeid med europeiske innovasjonsmiljøer kan Trondheim samtidig kobles tettere på testarenaer og kompetanse andre steder i Europa.
For mye av teknologien og kompetansen vi trenger, finnes allerede. Utfordringen er å få reguleringer, investeringer, planlegging og samarbeid til å bevege seg raskt nok.
Strømnettet er ikke bare teknisk infrastruktur. Det er en forutsetning for elektrifisering, innovasjon, næringsliv og arbeidsplasser.
Visste du at Trondheim har et gratis, engelsk kulturmagasin som deles ut i hele byen? Tidligere har enkeltvise utgaver hatt teknologifokus, men i år vil hver eneste utgave ha minst 7 sider teknologirelatert innhold - som seg hør og bør i en teknologihovedstad! Dette er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Trondheim Tech Port og The List.
