"Næh, se på gutta har fått seg kontorer da!" utbryter Borgar Ljosland idet døra svinger opp foran oss, og slipper oss inn i de splitter nye kontorlokalene til Arm i Teknostallen. I dag jobber det 230 mennesker her. Grunnen til at det internasjonale teknologiselskapet har et stort kontor i lille Trondheim, er en idé drodlet på en serviett i 1998, av noen studenter på NTNU.
Onsdag 15. april er Trondheim Tech Ports Innovasjonsnettverk samlet her for å høre den ærlige historien om et av Trondheims mest spennende teknologieventyr. Og denne er så ærlig at vi ikke en gang får tilsendt presentasjonen i etterkant.
Avanserte arbeidsmaur
Det hele begynte med et tilfeldig møte foran hovedbygget på NTNU i 1998. Borgar, den utadvente russepresidenten fra sitt kull, møtte Jørn med hjernen, som hadde lekt og utviklet CPUer på gutterommet siden han var 12 år. Jørn hadde ikke tenkt særlig på grafikkprosessorer før Borgar spurte. Og heldigvis spurte han om det.
Jørn hadde ikke tenkt særlig på grafikkprosessorer før Borgar spurte. Og heldigvis spurte han om det.
Med pågangsmot og en god dose galskap gikk de sammen og startet selskapet ANT. Det sto for Advanced New Technologies, men hadde dobbel betydning – de jobbet nemlig som noen arbeidsmaur også. De ville utvikle grafikkprosessorer for PCer, men dette var kanskje enda mer avansert enn de håpet på.
11. september 2001 var en dramatisk dag i verdenshistorien, men også for selskapet, som nå hadde fått navnet Falanx. Mellom det første og det andre flyangrepet i New York kom telefonen om at den potensielle investoren trakk seg. Samme dag eksploderte kretskortet deres, da de prøvde å sette på strømmen.
Likevel ga de ikke opp.
Vennepils og småjobber
Historien om Falanx er fortellingen om å velge lidenskap fremfor trygghet, om å overleve på studielån, vennepils og småjobber – og om å bomme på PC-markedet, bare for å snuble rett inn i smarttelefon-revolusjonen. Og om å gå rett ut i verden fra start.
Vi fikk høre om da den første potensielle kunden kom flyvende jorda rundt for å møte dem, og de satte han på flybussen, og atpåtil ba han om å gå av på feil holdeplass. Han trodde nok han ble lurt, den israelske kjøperen som ved den forrige bedriften ble hentet i limousin og tatt med på fancy restauranter. Nå sto han på en øde bussholdeplass ved et jorde på Leangen. Heldigvis var han ikke fin på det.
Historien går videre fra israelske Emblaze Semi, til oppkjøpet av Arm. En lang periode omtalt som en forbannelse, hvor ingenting gikk veien. De inngikk en stor kontrakt med Nokia, og Nokia gikk konkurs foran øynene deres.
TV i lomma
I 2011 løsnet det hele ved en tilfeldighet. Samsung tok en forrigegenerasjons brikke som egentlig var tiltenkt TVer, og puttet den inn i en smarttelefon. Resultatet ble Galaxy S2, en av de første store smarttelefonene, som den gang knuste alle konkurrentene. Mali-400 ble verdens mest solgte enkeltgrafikkprosessor. Forbannelsen var endelig hevet.
I dag lever teknologien deres videre i Arm, og brukes i millioner av enheter verden over. Det ble opprettet Arm-kontor i Trondheim, og av de 25 Falanx-ansatte som ble innlemmet i 2006, jobber halvparten fortsatt i Arm.
Av de 25 Falanx-ansatte som ble innlemmet i 2006, jobber halvparten fortsatt i Arm.
På arrangementet fikk vi høre om oppturene, nedturene og tilfeldighetene bak en av Trondheims største teknologieventyr – og hvorfor ferdigheter, miljø og utholdenhet ofte slår både planer og perfekte CV-er. Dette er sjarmen med Innovasjonsnettverket, når vi får bli med på innsiden av det teknologiske gullet som finnes i Trondheim, og får den ærlige historien bak de glossy presentasjonene.
Én ting er sikkert: Denne historien får du ikke i en pitch deck.