Norge trenger mer kraft. Elektrifisering av industri, transport og nye teknologier øker etterspørselen etter strøm, samtidig som utbygging av ny fornybar kraft møter økende motstand. Store naturinngrep gir sterke lokale konflikter, og mange spør seg nå om dagens energimiks er tilstrekkelig for å møte fremtidens behov. Kan kjernekraft være en del av løsningen? Dette spurte vi et høykompetent panel om i dagens Innovasjonsfrokost.
Etter en lang og innholdsrik uke med NTNU Engergy Transition Week kunne vi også endelig kaste oss på, og det med et spennende og dagsaktuelt tema. Professor Jonas Nøland fra NTNU har nylig gitt ut boka “Energikrisen og løsningen på den,” og med det sparket opp en ny diskusjon om kjernekraft i Norge. Problemstillingen har ikke akkurat blitt mindre etter USAs angrep på Iran, og den påfølgende steningen av Hormuz-stredet.
Vindkraft nå, kjernekraft på sikt?
Og det var nettopp Jonas som fikk åpne showet i dag morges. Han malte et bilde av en stat som er for firkantet i strøm- og nettpolitikken, og ønsker seg mer frislipp til nye løsninger og aktører. Han sammenlignet situasjonen med bilrasjoneringen på 60-tallet, og pekte på at utviklingen av bilens marked ikke tok av før etter at den ble tilgjenglig for alle - og da økte også betalingsviljen.
“iPhone utkonkurrerte ikke Nokia fordi de var billigere, men fordi de var mye bedre.”
– Jonas Nøland, NTNU
Deretter fulgte Ragna Vorkinnslien fra Aneo opp på scenen. Hun presenterte et spennende fornybarselskap i vekst, som fra oppstarten i 2022 har gått fra å være Norges nest største vinkraftleverandør til å bli en stor nordisk aktør innen fornybar kraft. De utvikler nå store og spennende prosjekter med både vind og vann, og jobber også med utvikling av batterier som en integrert del av sine anlegg. Aneo lukker ikke døra for kjernekraft på sikt, men er tydelige på at de kortsiktige kraftutfordringene må løses raskere, og da er vindkraft det mest aktuelle. Det er her vi både har kapasitet, kompetanse og det er billigere enn alternativene.
Utvikler kjernekraft til England og Tsjekkia
Etter Aneo fulgte en annen næringslivsaktør, denne gang Sigurd Øvrebø fra Rolls-Royce Electrical. Mens mange forbinder Rolls-Royce med fancy biler er det mange år siden de la de dekkene på hylla. Nå produserer de blant annet jetmotorer til fly, og ubåter drevet på kjernekraft, og jobber med utviklingen av små modulære kjernekraftreaktorer til energiutvikling. På kundelista står allerede England og Tsjekkia, og de er i oppløpet på et tilbud i Sverige. Norge er et ønsket land å etablere seg i, om politikerne får opp øynene.
Siste innleder før debatten braket løs var Stian Backe fra SINTEF og NTNU. Med hans kombinerte bakgrunn med både kraftsystemer og samfunssøkonomi fikk vi igjen løftet blikket, da han dykket ned i en modell han var med å utforme fra 2023, om kjernekraftens rolle i et fornybart kraftsystem. I en verden hvor “alle” er enige om at kraftbehovet kommer til å øke i hele Europa de neste tiårene, hvor store og kraftkrevende batterifabrikker, datasentre og lignende trenger større del av kaka, og man ikke vil bygge ut mer vindkraft på land, er det vanskelig å komme unna kjernekraft som et reelt alternativ. Selv når de sammenlignet “billig” og “dyr” kjernekraft (små modulære reaktorer vs. store atomkraftverk som i Finland) kom kjernekraft ut på topp to i begge scenarione. Men hvia man la den “dyre” kjernekraften til grunn ble det forbigått av havvind - som ikke akkurat er like rundt hjørnet her på berget uansett.
Havvind som hvilepute
Frokosten ble som alltid avsluttet med å samle hele gjengen på scenen til en paneldiskusjon, selv om det ikke akkurat var steile fronter denne gangen heller. Det var i stor grad enighet om at kjernekraft er et spennende alternativ på lang sikt, men at man ikke kan vente hverken på det eller havvind. Den største utfordringen alle var enige om, var politikere som skyver problemet foran seg, og snakker om havvind eller kjernekraft på lang sikt, for å slippe å forholde seg til utfordringene som kommer på kort sikt. Og at de største problemene i Norge i dag ikke handler om krafttilgangen, men om kapasiteten i nettet. Kanskje er det derfor spennende å i første omgang åpne for små modulære reaktorer i kombinasjon med kraftkrevende industri, som ikke nødvendigvis kobler seg på strømnettet, men heller kobler den kraftkrevende industrien av nettet?
Det er iallfall ingen tvil om at energibehovet blir annerledes i framtiden, og at ny teknologi vil bli en del av det - både i den eksisterende strømmiksen og hvordan den nå enn ser ut i framtida.